Jeg følte meg som dyrefanatikeren Ace Ventura idet jeg risikerte både liv og helse for å redde katten fra et kloakkrør.

(more…)

I min søken etter å oppdrive ny energi har turen gått til fjellheimen.

Etter mitt møte med veggen bestemte jeg meg for å dra dit hvor barndomsminnene var, på hytta. Minnene om ro og fred og den eneste syssel man kunne oppdrive var Ludo, kryssord og lokking på sauen skulle gjennoppstå. Men fjellheimen er ikke som den en gang var. I gamle dager måtte man pine seg igjennom kunnskapsrike programmer på statskanalen etterfulgt av spennende lytting til radioteatrets oppsetting av en eller annen drapsgåte.

I dag har man alt pÃ¥ hytta som man ogsÃ¥ har hjemme. Her kan man surfe pÃ¥ internett langs elvebredden, man kan fÃ¥ inn alle kanaler pÃ¥ tv’en via en UFO lignende sak hengende pÃ¥ veggen med det klengende navnet “parabol”. Man har fÃ¥r inn flere radiokanaler og kan lytte til “Love Hurts” minst 24 ganger fra P4.

Det gikk opp for meg at dette var ikke roen jeg søkte etter. Jeg dro raskt fram mine villmarksklær som jeg har ærlig fortjent gjennom min tjeneste for konge og fedreland og labbet ut i guds frie natur. Det eneste teknologiske duppedings jeg hadde med var mobilen. Uansett hvor langt jeg gikk så ga den alltid full dekning. Jeg måtte gi opp søken etter null dekning og plaserte meg langs et vann langt inne i skogen. En elg labbet forbi til bikkjas store frustrasjon. Jaktinstinktet poppet i øynene hennes idet skogens konge rolig og vandret lett forbi.

Jeg kastet ut fiskesnøret i håp om å få litt middag. Roen kom over meg og jeg kjente raskt at energien kom tilbake. Roen var til å ta og føle på og det er i slike øyeblikk man forstår viktigheten av at fjellheimen er urørt. Vi mennesker trenger ro og komme oss vekk fra nettet, TV og alt annet. Jeg fikk ihvertfall påfyll av energi og dette var den beste medisin en utbrent trønder kunne få før jeg vender tilbake til hverdagens mas. Dette er livet!

Så idet man skulle ta til med bedre dager så skjer det store. Tingen jeg alltid bare har ledd vekk og trodd var en diagnose på latskap skjedde meg. Jeg møtte veggen.

(more…)

I dag tok jeg et steg videre i livet. Etter Ã¥ ha kritisert pampene pÃ¥ friskhuset sÃ¥ tok jeg det lange steget Ã¥ ble medlem. Det ble for kjedelig i lengden Ã¥ vandre rundt pÃ¥ Kippermoen helt alene pÃ¥ dagtid. Skal møte til første time med instruktør og greier pÃ¥ onsdag. Dette blir bra. I tillegg oppdaget jeg at de har gratis solarium sÃ¥ nÃ¥ blir jeg vel svart snart ogsÃ¥…

I dag prøvde jeg å føle på kroppen hvordan kvinner i svangerskapet har det idet jeg la meg på benken for litt ultralyd etter at legen hadde sendt meg dit etter litt vondt i maven. Jeg kjente morsfølelsen kom i meg når jeg så min lille gallestein på skjermen. Det var nesten så jeg tok til tårene.