Ja no går det heldigvis mot slutten av kattepasser perioden. Katten begynner å bli rolig, men hun har sine små feiltrinn. I natt bråvåknet jeg av at katten beit meg. Ikke at det er så uvanlig at hun biter meg. Handa ser jo ut som om den skulle vært bombadert av vepsestikk, men uvitende som jeg var bråvåknet jeg av at katten beit meg på mannens mest følsomme punkt og da snakker jeg ikke om plassen de fleste tror jeg snakker om, men i brystvorta. Jeg så stjerner og bannskapen fløy igjennom rommet og hele begivenheten må ha vært en av de bråeste og vondeste måtene jeg noen gang har våknet på.

Videre sÃ¥ hoppet katta opp i vinduskarmen idet jeg tok meg en 5-minutters cowboystrekk pÃ¥ sofaen. Jeg brÃ¥vÃ¥knet etterhvert av at hun hadde revet ned en vase og den landet ikke pÃ¥ gulvet, men midt i vattenskÃ¥len før den brÃ¥tt spratt videre til matskÃ¥len slik at leiligheten ble fylt med en blanding av kattemat og vann. Huff…men man begynner faktisk Ã¥ bli litt glad i den katten, men jeg er fortsatt et gullfiskmenneske.

Jeg var dum nok til å ta på meg å passe en kattunge i 14 dager. Fra et ensomt liv med PC og Playstation og ei hel seng for meg selv må jeg nå belage meg på 14 dager med hopp og sprett, knurring og maling, kløning og fandens oldemor. Jeg har i skrivende øyeblikk 11 netter igjen og må nok bare holde ut. Dette ble litt brå overgang fra å ha det rolig innenfor de fire vegger til fullt liv. Så de neste 11 dagene blir bloggen å handle om katten, som jeg forøvrig ikke husker navnet på.