Verden raser over av kapital og hvor skal man svi av overskuddet. Da er det fint med land som Norge hvor hver krone er halvparten verdt i forhold til resten av Europa. Der tyske turister kan innta veien og føle seg som superstjerne idet de leder ett folk gjennom en stigende priskurve i sine mobile hjem.
Er det ikke flott dette landet. Man kan starte i sør og lede seg nordover. Ville turister drar gatelangs i Tigerstaden på jakt etter den ville naturen. Med kameraet godt plassert i puppenivå drar de gjennom eksotiske Grønland før de ender blant de mest hardbarkede narkomaner på Norges Knutepunkt nummer 1, Sentralbanestasjonen. Det kan fort bli litt utrygt det her, men de fleste tar sine forholdsregler. Pengene har de gjemt godt der solen aldri skinner, og vikinghjelmer selges på hvert ett gatehjørne. Alt ligger klart for en okkupasjon hvis nødvendig. Tyske hærer iført rumpetaske, polaroid kamera og vikinghjelmer ledes gjennom brosteinen ledet av den verdensvante guiden som taler på tjue språk. Her kan ingen ting gå galt.
De må vel stusse litt disse turistene. Norge, landet fylt med flott natur og ville dyr. De villeste dyrene man møter langs Karl Johan er vel kanskje godt utstoppede elg-luer. En og annen kebabselger står nok og gauler noen islamske strofer midt i beste lunsjtid på fredager. Strofer som nok kan i enkelte tilfeller fort forveksles med brunsthyl, men ville dyr, er det lite. Men turistene er ikke langt unna. Vårt rause folkeslag kan tilby både elg og hval gjennom et urbant safari. Dog ikke med så mye guiding på tysk og engelsk, men i enhver ferskvaredisk dukker det opp den ene etter den andre elgen. Dog ikke i den største varianten, men godt dressert, mørnet og spredd rundt over hele byen så alle kan få se den.
Men Tigerstadens rolige dyreliv og betongbaserte naturmiljø kan fort bli kjedelig i lengden og de føler vel trangen for et mer ekstremt eventyr. Godt rustet med bo bilens kjøleboks fylt til randen av utenlandske delikatesser som pils og vodka er det bare å sette full gass langs motorveien. En vei som strekker seg langs hele Norge, med en toppfart som får leoparder til å virke som skillpadder. Med innlagte hinderløyper bestående av telehiv og bomringer er det god kompensasjon for enhver underholdningspark. Men disse turistene blir så overveldet av begeistring at de gjerne viser sin takknemmelighet gjennom å lede folket. Moses gjorde det i bibelen, tyskerne gjør det i sneglefart. De leder ett folk disse mennene.
På sin ekspedisjon mot nordpolen må man av å til ta en liten pause. De billige hotellene hvor man får både mat og dyne ønsker de at de innfødte kan få bruke. De er jo tross alt bare gjester i ett fremmed land. De vil ikke trenge seg på. De velger heller å legge litt igjen og støtter heller opp gjennom en stille støttemarkering til kollektivtrafikken. De samles i ei busslomme med sine nasjonale bunader, grilldressen. Med lukt av svidde svinekoteletter er de klare til å ønske bussen velkommen, men hvor blir den av. De satser nok på at dette er så populært at den er meget forsinket, men oppdager fort realiteten som er at den går kun en gang i uka. Så skuffet tar de og pakker i hop igjen sitt mobile motell. Nordpolen venter og den venter ikke evig. Det er jo tross alt global oppvarming på gang.
Foten presses til sitt fulle ned i gasspedalen. Hele tjue kilometer er de opp i nå, men blir fort stoppet. En flokk med ville dyr kommer løpende mot dem og de ser døden komme. Ett villdyr de kun har sett på fjernsynet ligger under panseret og flokken ser med blod på tann mot det mobile hjemmet. De har hørt mye skummelt om disse dyrene. De dreper alt. De ser på tyskere som ett vorspiel. En liten Bloody Mary etterfulgt av en kald Bayer. Skal de tørre å møte dette udyret av et hvitkledd monster. Et monster som normalt lever i de kalde antarktiske klimaer har nå forvillet seg sørover og har sikkert ekstra frustrasjon. En frustrasjon som utarter seg gjennom hetetokter lik enhver jomfrus overgangsalder. Nei døden er nær. Dette går aldri bra. De stiger ut av bilen og blir møtt en det villeste kampbrøl. Bæææææ…
Godt fornøyde med å ha overlevd møtet med den krøllete døden setter de turen videre med fullt turtall. Hele tretti kilometer i timen raser de av gårde. Den rullende utedoen med innlagt kjøkken er ustoppelig. De beveger seg nå inn i det villeste av det ville. Her kan enhver miste kontakten. Bare en stripe på mobilen, det rister av skjelvenhet i begge armer. Ingen vil finne de hvis de stopper. Man har sett barna til de som bor her tidligere. De hadde flyttet til Oslo for å studere. Nå sto de helt stille langs hele Karl Johan og stirret. Med store neser og ører og ikke høyere enn en fransk loff. De har et ondskapsfullt smil. Et smil som virker harmløst i den urbane jungelen, men her ville det sikkert skremt deg til å hyle som en gris. Tegnet på at de kom fra samme slekt er ganske klart, de heter alle for Troll.
Men midt i den villeste skog finner de fort et snev av verdenskultur. De velkjente homofile parader med fargekledde menn og kvinner finnes også her. At verden var så liten. Med flokker av hvite elger som ser ut som de har blitt vasket på nitti grader og krympet litt leder de an med tungetale og joika-kaker. Hvem skulle tro dette. De har ankommet ett område på størrelse med Danmark og her bor det ikke mange. Man kan rett og slett oppsummere befolkningsgrunnlaget i en god norsk bøyningsformell, en lapp, flere lapper og alle tre lappene.
Blakke for lapper og tomme for gryn. Med den villeste natur nord for Stryn. Med en reise i yrende fart, som gjorde at man fikk god tid til å anlegge bart. De drar nok videre ut i verden. Fulle av inntrykk. Av at en plass langt der nord finnes det ett lite land. Et land hvor gjestfriheten er stor. Et land hvor man kom med en full fryser og drar med en enda fullere. Et land hvor isbjørnene sier bæ og passer perfekt i en fryser på tjue kilo.
